Etter hvert som levestandarden fortsetter å stige, har vektkontroll blitt et stadig større problem. Selv om trening er allment anerkjent som en sunn tilnærming til vekttap, finnes det fortsatt mange misforståelser om fysisk aktivitet. Uten å forstå disse fallgruvene, vil det være vanskelig å oppnå ønskede resultater hvis man opprettholder feil treningsvaner og -teknikker over lang tid – noe som forklarer hvorfor noen sliter med å gå ned i vekt til tross for vedvarende innsats.Så hva er de vanligste misoppfatningene om vekttap i hverdagen?
1. Ekstreme tiltak etter overspising – Etter å ha spist store mengder mat, oppstår det sterk skyldfølelse, som fører til kompenserende atferd som selvfremkalt oppkast, misbruk av avføringsmidler eller overdreven trening.
Etter overspising påfører ekstreme tiltak som selvfremkalt oppkast, misbruk av avføringsmidler og overdreven trening betydelig fysisk og psykisk skade. Dette kan føre til hovne spyttkjertler, forstoppelse, muskelspenninger og ytterligere tap av kontroll over kostholdet. Etter slik «ekstrem selvstraff» kompenserer personer ofte ved å spise mer de neste to eller tre dagene, og sier til seg selv: «En ekstra dag gjør ikke så stor forskjell» eller «Jeg skal behandle det som en fridag og komme tilbake på sporet etterpå!»
II. Fullstendig avvisning av basismatvarer
Karbohydrater fungerer som menneskehetens primære energikilde, og stivelse er en av de vanligste formene. Mens overdreven inntak av karbohydrater fører til vektøkning, fører fullstendig fravær av dem i kostholdet til underernæring, hypoglykemi og kan til og med skade hjernen og leveren. Vi bør konsumere karbohydrater i moderate mengder, spesielt komplekse karbohydrater som fullkorn, som er svært gunstige for vekttap og generell helse.
III. Føler deg spesielt sulten og sliter med å kontrollere det når du er ulykkelig, anspent eller engstelig
Du kan være utsatt for emosjonell spising. Det er lurt å håndtere følelsene dine effektivt, unngå å bruke mat som en form for trøst eller belønning, forbedre mellommenneskelig kommunikasjon og dyrke ulike hobbyer.Identifiser følgende informasjon:
1. I hvilke situasjoner er du tilbøyelig til å miste kontrollen? Sosiale sammenkomster, arbeidsplassen, familien?
2. Under hvilke omstendigheter mister du kontrollen? Arbeidspress, stress i forholdet? Forsøk å unngå tilsvarende utløsere. Videre, etter slike hendelser, motstå å umiddelbart ty til mat; bruk i stedet alternative metoder for å forbedre humøret ditt.
Verdens helseorganisasjon anbefaler at ikke mer enn 20 % av det daglige kaloriinntaket skal komme fra drikkevarer. Fruktjuicer inneholder riktignok rikelig med vitaminer, men de mangler fiber og andre næringsstoffer som finnes i hele frukter. De har høyt kaloriinnhold, men gir liten metthetsfølelse. Hvis du liker juice, bør du drikke den til frokost og unngå den på andre tidspunkter, og i stedet velge fersk frukt.
V. Utilstrekkelig vanninntak – venter til du er tørst med å drikke, frykter vektøkning.
Den optimale drikken er fortsatt vanlig vann eller mineralvann. Sikt på 1500–2000 milliliter daglig, og øk inntaket under trening. Lett te og usøtet urtete er også gode valg. Usøtet svart kaffe og te inneholder ubetydelige mengder kalorier, samtidig som de stimulerer nervesystemet og øker energiforbruket. Å drikke kaffe eller sterk te på tom mage kan imidlertid irritere mageslimhinnen, så tilpass inntaket etter individuell toleranse.
VI. Mangel på fiber – Hyppig forstoppelse, med utilstrekkelig tid til å kjøpe eller spise grønnsaker og frukt.
Fiber er viktig for vektkontroll, da det fremmer metthetsfølelse, reduserer fettopptaket og forhindrer forstoppelse. Det finnes hovedsakelig i komplekse karbohydrater som fullkorn, belgfrukter, grønnsaker og frukt.Generelt trenger voksne 40-50 gram fiber daglig. Mange klarer ikke å oppfylle dette målet, noe som gjør det vanskelig å opprettholde vekttapet på grunn av hyppig sult og forstoppelse. Kostholdsendringer må prioritere fiberrike matvarer; hvis inntaket fortsatt er utilstrekkelig, bør man vurdere å ta kosttilskudd med fiber.
7. Matangst – konstant bekymring for vektøkning uavhengig av hva man spiser.
Dette skyldes manglende kjennskap til ens ernæringsbehov og kaloriinnholdet i matvarer. Løsningen: skaff deg en næringsinnholdstabell eller sjekk nettressurser for å forstå kaloriinnholdet i matvarer du liker. Juster deretter kostholdet ditt basert på personlige preferanser. Kjenn deg selv og din fiende, så vil du aldri bli beseiret!
Åtte: Spiser du snacks mens du surfer på internett, jobber eller ser på TV?
Dette kalles tankeløs spising. Når du jobber eller ser på TV, er oppmerksomheten din ikke rettet mot maten, noe som fører til manglende kontroll over porsjonsstørrelsene. Hvis maten du spiser under tankeløs spising er kaloririk – for eksempel bakverk, søtsaker, potetgull eller solsikkefrø – kan kaloriinntaket bli betydelig. Løsninger:
1. Forvandle tankeløs spising til bevisst spising. Spis bare på faste tidspunkter og steder, og unngå å småspise ellers.
2. Fokuser helt på å spise når du gjør det.
3. Erstatt spising med andre aktiviteter: lytt til musikk mens du jobber, stå og beveg deg mens du ser på TV, drikk te mens du surfer på nettet.
4. Endre matvalgene dine: unngå å kjøpe ting som er lett tilgjengelige; velg i stedet frukt, grønnsaker eller kalorifattige snacks.
9. For lange intervaller mellom måltidene – spise lunsj og ikke spise neste måltid før kl. 19 eller 20.
Lange intervaller bremser stoffskiftet, noe som gjør det mer sannsynlig at du spiser for mye ved neste måltid. Spis en lett snack på ettermiddagen for å opprettholde blodsukkernivået og et høyere stoffskifte, slik at du unngår overspising senere.

10. Å begrense seg til noen få spesifikke diettmatvarer.
Å begrense matvaresortimentet gjør det vanskelig å oppnå en balansert ernæring, og ofte er det ikke bærekraftig, noe som fører til at man gir opp helt. Det er lurt å fokusere utelukkende på å kontrollere kaloriinntaket, samtidig som man opprettholder et så variert utvalg av matvarer som mulig.