Affektive lidelser er en kategori av psykiske lidelser som er fundamentalt forankret i følelser som påvirker nervesystemet. Slike tilstander utgjør en betydelig skade ikke bare for den enkelte, men også for andre og samfunnet som helhet. Hva er symptomene på affektive lidelser? Hva slags sykdom er affektiv depresjon? La oss utforske disse spørsmålene nedenfor.
Humørsykdommer er psykiatriske tilstander som er direkte knyttet til emosjonelle tilstander, og som manifesterer seg i ulike maniske og voldelige tendenser sammen med humørsvingninger.
Under depressive episoder opplever individet pessimisme, tap av interesse og redusert energi, noe som fører til reduserte bevegelser og tankeprosesser – kalt depressive episoder eller depresjon.
1. Etiologi
De eksakte årsakene er fortsatt uklare.Primær affektiv psykose viser en positiv familiehistorie i 23–29 % av tilfellene, eller enda høyere, noe som tyder på en potensiell genetisk sammenheng. Familiestudier viser at slektninger til personer med affektive lidelser har en ti til tretti ganger høyere forekomst enn den generelle befolkningen, noe som indikerer en sannsynlig sammenheng med genetisk arv.Personlighetstrekk kan også spille en rolle i etiologien til affektiv psykose. Personer med hypomaniske predisposisjoner viser typisk munterhet, entusiasme, sterk ambisjon, høyt energinivå, optimisme og hyppige milde humørsvingninger. Slike personer er utsatt for å utvikle hypomani eller mani.
Personer med depressiv predisposisjon har en tendens til å være stille, alvorlige, pliktoppfyllende og sentimentale. De er utsatt for negativitet når de møter tilbakeslag og opplever ofte milde depressive stemninger, noe som gjør dem utsatt for å utvikle depresjon.
Over halvparten av pasientene opplever utløsende faktorer før sykdomsdebut, for eksempel plutselige katastrofer, dødsfall, avvisning i kjærlighetsforhold eller misnøye i ekteskapet, arbeidsrelaterte problemer eller mellommenneskelige spenninger. Alternativt kan fysiske faktorer omfatte infeksjoner, forgiftning, fødsel eller endokrine forstyrrelser.
Disse faktorene kan være utløsende, og deres sammenheng med primære affektive lidelser er i beste fall tilfeldig, og fungerer bare som potensielle utløsere for affektive psykiske lidelser.
Sekundære affektive psykoser kan oppstå fra andre tilstander: schizofreni, angstneurose, alkoholforgiftning eller visse medisiner (f.eks. steroider) kan indusere depressive tilstander, mens sekundær mani av og til oppstår etter operasjoner eller etter bruk av steroider.
2. Patogenese
Patogenesen til affektiv psykose er fortsatt lite forstått. Gitt diencephalons sentrale rolle i emosjonell regulering, antas dysfunksjon i dette området – særlig involvering av hypothalamus – å ligge til grunn for affektiv psykose.
Søvnforstyrrelser, autonome symptomer og endokrine forandringer tyder alle på potensiell hypothalamisk dysfunksjon.Kirurgisk stimulering nær tredje ventrikkel eller hypotalamus kan indusere eufori og tankestrøm. Lesjoner i diencephalon, som betennelse, traumer eller svulster, kan forårsake periodiske episoder med depresjon og oppstemthet. Disse funnene tyder på at diencephalon kan spille en viktig rolle i patogenesen. Obduksjoner av pasienter med affektiv psykose har imidlertid ikke avdekket organiske morfologiske forandringer i diencephalon.
3. Patologiske farer
Psykose betegner en distinkt gruppe med nedsatt cerebral nevral funksjon, inkludert individer med høy utdannelse eller eksepsjonell intelligens innen spesifikke områder. På grunn av abnormiteter i visse nevrale komponenter, blir de kategorisert som sårbare. Mange pasienter, som ikke får rettidig behandling, påfører seg selv og sine familier livslang anger.
① Personlighetsendring
Etter utbruddet viser pasientene ofte markante personlighetsendringer som manifesterer seg som unormal atferd – den mest iøynefallende faren ved psykose. Personer som tidligere var varme og omgjengelige, kan bli følelsesmessig distanserte, tilbaketrukne og usosiale; de kan bli fåmælte, foretrekke ensomhet og unngå slektninger og venner med fiendtlighet; deres livsstil kan bli lat og udisiplinert.Eller en person som tidligere var veloppdragen, kan bli grov i munnen, utsatt for raserianfall og uhøflig overfor andre.② Nevrologiske og psykiatriske skader
Pasienter kan også vise symptomer som ligner nevrologiske lidelser, noe som skader deres fysiske helse – en annen vanlig skade ved psykiske lidelser. Symptomene inkluderer hodepine, søvnløshet, tretthet, dårlig konsentrasjon, emosjonell ustabilitet, redusert arbeids- eller studiekapasitet og hysteriske symptomer. Mental anstrengelse kan føre til økt irritabilitet, med økt følsomhet for lyd og lys til tider.