Forbrukere blir lett tiltrukket av selvpromoterende påstander på matemballasje. Hvordan skal vi tolke disse fristende utsagnene i reklame og på emballasje? Her undersøker vi representative påstander for å analysere de underliggende budskapene og avsløre produktets virkelige egenskaper.Påstand 1: «Ingen tilsatte konserveringsmidler» Selv om dette utelukker konserveringsmidler, utelukker det ikke andre tilsetningsstoffer. Antioksidanter, smaksstoffer, fargestoffer, fargeutviklere og smaksforsterkere kan fortsatt være til stede. Med andre ord garanterer fraværet av konserveringsmidler ikke en «rent naturlig» tilstand.
Mange matvarer krever naturlig nok ingen konserveringsmidler, for eksempel hermetikk, produkter med ekstremt høyt salt- eller sukkerinnhold og svært tørre produkter som instantnudler eller tørkede nudler. Hermetikk eliminerer bakterier og sporer fullstendig gjennom sterilisering og forsegling, noe som forhindrer ekstern forurensning. Uten vann kan bakterier ikke formere seg, mens høyt salt- og sukkerinnhold fungerer som naturlige konserveringsmidler.
Imidlertid kan for høyt salt- og sukkerinnhold være verre enn konserveringsmidler. Helserisikoen ved for mye salt er langt større enn risikoen ved spor av konserveringsmidler. For eksempel er sauser, pastaer og pickles som hevder å være «uten konserveringsmidler» ofte svært salte, og noen ganger tilsettes sukker for å maskere smaken. Derfor bør «uten konserveringsmidler» ikke være den viktigste grunnen til at forbrukere prioriterer et produkt.
Påstand 2: «Ingen kunstige fargestoffer»
Dette indikerer at fargestoffer fortsatt er til stede, men at de ikke er syntetiske; i stedet er de ekstrahert fra naturlige råvarer. Eksempler inkluderer karotenoidekstrakter, monascuspigment og lakkrødt – fargestoffer avledet fra naturlige matvarer.
For de fleste forbrukere er naturlige fargestoffer mer betryggende. Ekstraksjonsprosessen kan imidlertid etterlate spor av organiske løsemidler.Så lenge de oppfyller relevante produktstandarder, er dette ikke nødvendigvis noe å bekymre seg for. Problemet oppstår når produktets intense farge stammer fra disse fargestoffene, noe som innebærer at ingrediensene i seg selv ikke er helt «rent naturlige».
Tenk på de røde eller grønne «fruktjuicene» som ofte finnes i supermarkeder, som ser konsentrerte ut og har fremtredende fruktbilder på emballasjen. Ved nærmere undersøkelse av ingredienslisten oppdager man imidlertid at de bare inneholder rundt 20 % ekte fruktjuice.Dette innebærer at 80 % av innholdet består av en blanding av vann, sukker, smaksstoffer, fargestoffer, fortykningsmidler og andre tilsetningsstoffer. Selv om det brukes naturlige fargestoffer, vil dette likevel villede forbrukerne til å tro at produktet er mer konsentrert enn 100 % fruktjuice.
Påstand 3: «Ingen tilsatt sukrose»
Denne påstanden vises ofte på stivelsesbaserte produkter, kjeks og bakverk. Emballasjen deres angir «ingen tilsatt sukrose», noe som betyr at de ikke inneholder hvitt sukker som vanligvis konsumeres. Middelaldrende og eldre personer, diabetikere og personer med fedme er spesielt mottakelige for slike påstander. I virkeligheten er dette en betydelig fallgruve.
Sukrose er langt fra den eneste ingrediensen som kan øke blodsukkernivået raskt. Raffinert stivelse fører allerede til en betydelig økning i blodsukkeret, mens stivelsesbaserte produkter som dextrin, maltodekstrin, maltsirup, glukosesirup og fruktosesirup overgår sukrose i denne sammenheng. Disse ingrediensene finnes ofte i produkter som markedsføres som «sukrosefrie».For diabetikere som velger disse alternativene, ville det være langt bedre å bare spise vanlig ris.
Næringsmessig sett er «sukkerfritt» ikke det samme som høyere næringsinnhold. Hvis sukrose utelates, hva fyller da volumet? Vanligvis stivelse, dextrin, fett og oljer – ingredienser som bare gir kalorier og øker blodsukkeret uten å gi noen ernæringsmessige fordeler.Problemet ligger i den illusjonen de ofte skaper om å være «premium» eller «næringsrike». Påstand 4: «MSG-fri» Vestlige produkter markedsfører ofte «MSG-fri»-påstander, som om mononatriumglutamat var en plage. Imidlertid er det en liten minoritet av individer som faktisk er følsomme for natriumglutamatet i MSG og opplever bivirkninger.Som følge av dette har det dukket opp en rekke såkalte MSG-frie produkter. Mange eksperter advarer imidlertid om at «MSG-fri» ikke er det samme som fravær av mononatriumglutamat, og at det heller ikke garanterer at kunstige smaksforsterkere er utelatt.