Et gammelt ordtak sier: «Tre år viser barnet, syv år viser den voksne» – riktignok noe absolutt, men likevel sant: tidlig barndomsutdanning er svært viktig.
To år markerer barnets første opprørsfase. Så hvordan skal foreldre oppdra en treåring? Moderne forskning indikerer at å fremme ikke-kognitive psykologiske egenskaper bør være en viktig del av familieopplæringen.
Som foreldre er vårt største ønske at barna våre skal leve lykkelige og tilfredsstillende liv. Denne tilfredsstillelsen kan oppsummeres i seks ord: suksess, helse og tilfredshet. Hvordan kan vi hjelpe barna med å oppnå suksess i livet? Intellektuell utvikling er en vanlig tilnærming blant dagens foreldre.
Når det gjelder suksess, finnes det en formel: Suksess = Evne × Mulighet. Her refererer evne til en persons subjektive forhold, mens mulighet betegner de objektive sosiale forholdene personen befinner seg i.
Ulike individer kan definere evne på forskjellige måter. Generelt sett består en persons evne av både intellektuelle og ikke-intellektuelle komponenter. Emosjonell intelligens fungerer som en nøkkelindikator for å måle ikke-intellektuelle evner.
Dagens familieopplæring i Kina prioriterer ofte utvikling og dyrking av intellektuelle faktorer, mens man overser innflytelsen ikke-intellektuelle faktorer har på barnets fremtidige suksess og skjebne. Med andre ord mangler vi en helhetlig tilnærming til familieopplæring.
Så hva utgjør intellektuell evne? Det omfatter vår evne til å observere og forstå samfunnet, og til å utnytte erfaring og kunnskap for å løse ulike problemer. Dette inkluderer observasjonsevne, dømmekraft, logisk tenkning og kritisk tenkning. Foreldre prioriterer generelt å utvikle disse evnene, og noen begynner allerede med prenatal opplæring.
Men garanterer høy IQ nødvendigvis suksess i livet?
Bevisene tyder på noe annet.
En idrettsutøver med suveren teknikk kan svikte hvis han eller hun mangler psykologisk motstandskraft – hvis de gir etter for nervene under press, eller ikke tåler de vendinger, svinger og tilbakeslag som er en del av konkurransen. Slike idrettsutøvere klarer ikke å prestere på sitt nivå og oppnå sitt potensial.
Emosjonell intelligensutdanning og et vellykket liv
Menneskeheten har lenge prioritert intellektuell utvikling og etablert IQ-tester for å måle den. Moderne vitenskapelig forskning indikerer at det er en annen viktig faktor som krever oppmerksomhet utover IQ: emosjonell intelligens.Gjennom ulike tester og observasjoner har forskere vist at emosjonell intelligens har større betydning enn IQ når det gjelder å bestemme en persons ekteskapelige liv, karriere, mellommenneskelige relasjoner og til og med profesjonell suksess.
I et eksperiment inviterte forskere en gruppe barn inn i en tom sal hvor det var plassert en karamell på et synlig sted.Læreren som gjennomførte testen, sa til hvert barn som skulle gå inn: «Hvis du klarer å motstå fristelsen til å spise godteriet før jeg roper på deg, vil du få en belønning – et godteri til. Da vil du ha to godterier. Hvis du spiser godteriet før jeg roper på deg, får du bare dette ene.»
Eksperimentet begynte, og barna gikk inn i salen ett etter ett. Noen barn klarte ikke å motstå fristelsen og spiste godteriet.Andre forsto at utholdenhet ville gi dem to godterier. De utøvde selvkontroll, distraherte seg selv ved å synge eller hoppe rundt, og unngikk bevisst godteriet til læreren kalte på dem for å motta belønningen.Funnene viste at de som bare fikk én marshmallow, generelt oppnådde mindre suksess enn de som sikret seg to. Med andre ord hadde barn som viste dårlig selvkontroll og lavere emosjonell intelligens i de tidlige årene, en tendens til å møte større utfordringer i livet, uavhengig av deres intellektuelle evner. Denne forskningen har ført til større samfunnsmessig vekt på opplæring i emosjonell intelligens.
Kloke foreldre bør fra tidlig alder lære barna sine hva som er passende og hva som ikke er det. De bør også lære dem hvilke atferd som fører til suksess, gir belønninger og gir poeng i konkurranser.
Mange foreldre legger for stor vekt på om barnets liv er privilegert eller om det er usedvanlig intelligent, men barnets evne til å navigere gjennom livet og utøve selvkontroll blir ofte oversett. Er det ikke synd at foreldre overser de faktorene som i stor grad avgjør ens ekteskap, karriere, relasjoner og profesjonelle suksess?
Reis deg når du faller
En vellykket person sa en gang: «Det mest betydningsfulle utsagnet i mitt liv kom fra min mor: 'Reis deg når du faller.'» Da han var barn, sa moren hans disse ordene hver gang han snublet. De ble en veiledende maksim, en instinktiv respons som ble inngrodd i hele livet hans. Uansett hvilke vanskeligheter eller tilbakeslag han møtte senere, var det alltid denne psykologiske logikken som gjaldt.
Dette lærer oss at barn er spesielt mottakelige for enkel logikk og direkte budskap, som kan forme varige psykologiske trekk. Derfor trenger man ikke å komplisere familieopplæringen, selv om man verdsetter den. Ofte kan en forelders enkle gest eller en enkelt setning ha stor innflytelse på hele barnets liv.
Et gammelt ordtak sier: «Tre år viser barnet, syv år viser den voksne» – riktignok noe absolutt, men det inneholder en kjerne av sannhet: tidlig barndomsopplæring er svært viktig. Vår tilnærming til familieopplæring bør følge klare prinsipper og prioritere utviklingen av ikke-kognitive psykologiske egenskaper og emosjonell intelligens. Dette er spesielt viktig for enebarn.