Mange antar at dagdrømmere mangler intelligens, da de ofte sliter med å fokusere på en enkelt oppgave. Forskning tyder imidlertid på at dagdrømmere har en tendens til å være mer intelligente. Deres tendens til å dagdrømme gjør at de kan tenke utenfor boksen, oppdage veier som andre overser og oppnå unike prestasjoner.I dag skal vi undersøke om dagdrømmere er smartere og hvilke fordeler dagdrømming gir. Er dagdrømmere mer intelligente? Fra barndommen av oppfordrer foreldre og lærere oss til å konsentrere oss. Men hvis du har en tendens til å dagdrømme og drømme deg bort, betyr det at dagdrømming er negativt? Ikke nødvendigvis. Psykologer mener at dagdrømming kan være et tegn på intelligens.
Å dagdrømme og være lett distraherbar kan høres negativt ut, siden vi stadig hører at «distraksjon er skadelig».
Tenk på hvordan foreldre og lærere fra barndommen av alltid har lært oss å konsentrere oss, og advart oss om at dagdrømming er en dårlig vane. I timene lover vi kanskje å følge med, men ender opp med å være fortapt i egne tanker og gå glipp av alle viktige poeng.
Hvorfor er det så vanskelig å konsentrere seg? Hvordan kan jeg nå toppen av livet når jeg er så utsatt for dagdrømming?
Men er dagdrømming virkelig uten verdi?
Psykologisk forskning på dagdrømming og tankeløshet går over hundre år tilbake i tid. William James, faren til amerikansk psykologi, erkjente allerede den viktige rollen som mentale vandringer spiller.
Fordelene med dagdrømming:
Mens mange studier peker på de negative sidene ved tankespinn – som å fremme negative følelser og dårlig tilpasning – har psykologer også identifisert fordeler. La oss se på dagdrømming og tankespinn fra et annet perspektiv.1. Du bruker halvparten av dagen på dagdrømming I psykologien defineres dagdrømming, distraksjon og relaterte begreper som tankespinn. Tankespinn er en selvgenerert, stimulusuavhengig mental aktivitet – det vil si at den ikke har noe med den aktuelle oppgaven å gjøre. Forskning viser at vi bruker nesten halvparten av våken tid på tankespinn.Enten du vil innrømme det eller ikke, så klarer hjernen vår ganske enkelt ikke å opprettholde konstant fokus.
Forskeren Jonathan Schooler ba en gang deltakerne om å lese i 45 minutter mens han sporet tilfellene av tankestrøm. Resultatene viste et gjennomsnitt på 6,6 episoder per økt.
Gitt at slike hyppige distraksjoner oppstår selv når tankene våre vet at de burde være fullt opptatt av en studie, kan du tenke deg hvor mye mer sannsynlig det er at de oppstår under private studietimer eller fritidslesing. Når du ser dette, kan du som dagdrømmer akkurat nå, kanskje puste lettet ut.
2. Mer dagdrømming, større kreativitet
Psykologer har oppdaget at dagdrømming faktisk kan øke kreativiteten vår.
Forskere, blant annet Baird ved University of California, Santa Barbara, undersøkte sammenhengen mellom tankene som vandrer og kreativitet. Deltakerne ble delt inn i tre grupper, som hver gjennomførte to kreativitetsprøver med 12 minutters mellomrom. I pausen mellom prøvene utførte hver gruppe forskjellige oppgaver som var utformet for å fremkalle ulike grader av distraksjon.
Resultatene viste at etter intervallet hadde deltakerne fra gruppen som opplevde de høyeste nivåene av distraksjon, den største økningen i kreativitetsscoren på den andre testen sammenlignet med den første. Dette tyder på at betydelig distraksjon kan være selve mekanismen som forbedrer kreativiteten.
Baird forklarte at under tankestrømmen samhandler hjernens eksekutive og standardnettverk mer intenst enn under andre kognitive prosesser.Når tankene vandrer, er det derfor sannsynlig at kollisjonen mellom disse to systemene legger til rette for «inkubasjon» av kreativitet.
For det andre forbedrer tankevandring den ubevisste assosiative prosesseringen, som igjen fremmer generering av nye ideer eller ukonvensjonelle løsninger.
I hovedsak oppstår det kollisjoner mellom forskjellige nevrale nettverk når tankene våre vandrer. Tankene våre forlater forhåndsbestemte baner og vandrer i stedet fritt gjennom store, ukjente territorier. Denne uforutsigbare tilfeldigheten utløser kreativitet, og med litt flaks kan man snuble over den elektriserende «geniale ideen» langs en uventet vei.
Dette kan forklare hvorfor kunstnere ofte driver med tilsynelatende urelaterte aktiviteter for å gi næring til inspirasjonen sin. Kanskje er det i disse ufokuserte øyeblikkene, når sinnet vandrer fritt, at innsiktsglimtene kommer lettest.
3. Dagdrømmere tenker lenger fremover
Forskning indikerer at jo lenger man drømmer seg bort, jo mer langsiktig kan perspektivet bli.
Begrepet forsinkelsesdiskontering, som er mye brukt i økonomi og psykologi, måler hvor mye verdien av en belønning avtar over tid.
Når de står overfor et valg mellom en mindre, umiddelbar belønning og en større belønning som krever venting, har personer med høyere forsinkelsesdiskontering en tendens til å foretrekke det første. Dette indikerer en vilje til å ofre langsiktige mål for kortsiktige gevinster.
Psykolog Jonathan Smallwood undersøkte forholdet mellom tankestrøm og forsinkelsesdiskontering.I denne studien fra 2021 induserte Smallwood varierende grader av «oppgaveirrelevant tenkning» (som kan tolkes som distraksjonsnivåer) blant deltakerne. Deretter vurderte han på nytt deres diskonteringstendenser ved å gi dem valget mellom å motta 500 pund umiddelbart eller 800 pund etter en uke. Resultatene viste at deltakere som viste større oppgaveirrelevant tenkning, var mer tilbøyelige til å velge den utsatte belønningen på 800 pund.Med andre ord, jo lenger deltakerne dagdrømte, jo mer villige var de til å vente lenger på en større fremtidig belønning.
Studien forklarer at under dagdrømming blir individers tanker løsrevet fra deres ytre miljø. For eksempel kan man, mens man fullfører en eksperimentell oppgave, bli distrahert av å gruble over om 500 pund eller 800 pund ville være mest fordelaktig.
Slike selvgenererte tanker betyr en bevisst distansering fra den umiddelbare hendelsen, slik at individet kan unngå distraksjoner og i stedet fokusere oppmerksomheten på personlig relevante spørsmål. Dette muliggjør en mer tålmodig og omfattende vurdering av fordeler og ulemper, samt hvordan man velger for langsiktig nytte.
I tillegg, i henhold til tidligere forskning som knytter tankestreif til kreativitet, kan slike mentale omveier gi nye, geniale løsninger utover de åpenbare alternativene. Dermed kan de som er tilbøyelige til å dagdrømme, utarbeide langsiktige planer som er fulle av frisk, men behersket rasjonalitet (høres ganske fantastisk ut, ikke sant!).
4.Når du dagdrømmer, løser du problemer
Innholdet i dagdrømmene reflekterer dessuten det som opptar oss mest i et gitt øyeblikk – uløste problemer, bekymringer eller ambisjoner. Ofte skjer dagdrømming ubevisst; tankene våre virker rastløse og ivrige etter å utforske før vår bevisste oppmerksomhet rekker å følge med. Du kan for eksempel oppleve at fokuset ditt glir fra matematiske ligninger til det lenge omdiskuterte spørsmålet om du skal kjøpe medlemskap på treningssenteret.
Det bevisste sinnet har begrenset kapasitet; å behandle flere biter av informasjon samtidig kan tømme kognitive ressurser. Det ubevisste har imidlertid enorm kapasitet. En adaptiv funksjon av dagdrømming er derfor å bygge bro mellom bevisstheten og det ubevisste, og få vedvarende bekymringer til å dukke opp i sinnet. Dette får individer til å bevisst ta tak i dem, og skaper dermed fenomenet dagdrømming.
Sett på denne måten kan dagdrømming i hovedsak være en form for problemløsing.
Har lesingen av denne artikkelen endret dine fordommer? Når du innser at dagdrømming ikke er skadelig i seg selv, men faktisk kan bidra til problemløsing, blir du da fristet til å hengi deg til en omgang tankeløshet? Sannheten er at de fleste mennesker bare har ti til tjue minutter med vedvarende fokus. Det er umulig å opprettholde full konsentrasjon gjennom en oppgave. Så når du står overfor en utfordring, hvorfor ikke prøve å la tankene vandre?